THEME PARK

I denne serien undersøker jeg maleriet som et rom der psykologiske spenninger, eksistensielle spørsmål og dødens konstante nærvær kan tre fram i det stille. Serien bygger på en filmatisk tankegang – ikke for å skape en konkret fortelling, men for å la hvert bilde fungere som et fragment av en fortelling. Sammen danner de et slags ufullstendig storyboard, et rom der betydning oppstår i det som mangler, i pausene mellom bildene.

I sentrum står en ung kvinne, elegant kledd, men preget av en stille uro. Hun bærer et blikk som synes fanget mellom tilstedeværelse og fravær. Under det kontrollerte ytre ligger en eksistensiell vibrasjon – en erkjennelse av at livet, slik vi organiserer det, er en kontinuerlig bevegelse mot døden. Hun blir en projeksjonsflate for betrakterens egne forestillinger om ensomhet, gjentakelse, tvil og det meningsløse i hverdagslige ritualer. Jeg er opptatt av hvordan mennesket konstruerer rutiner nettopp for å unngå følelsen av tomhet, samtidig som disse rutinene kan fremheve dødens permanente skygge i vår tilværelse. Dyrene og naturen som opptrer i serien, ofte på måter som kan virke både kunstige og ladede, fungerer som psykologiske markører snarere enn realistiske motiver. De er symboler på det ukontrollerbare, det dyriske i oss selv. Relasjonen mellom menneske og dyr i bildene er dermed en refleksjon over menneskets forhold til sin egen dødelighet.

De fleste maleriene i denne serien er malt i akryl, men det var her en plass jeg begynte å få øynene opp for oljemaling, de siste bildene i serien er malt i olje.